TØRST ETTER Å TENKE SELV.

Jeg sitter å leser til eksamen. Noe mine mørke ringer under mine øyne kan garantere.

Jeg sitter og leser til eksamen nå, omgitt av fire vegger og pensum-bøker som til sammen veier mer enn meg. Men akkurat i dette tilfellet så er det ikke pensum som svever rundt i mitt hode, men det er redselen jeg har for fremtiden min. Redd for at jeg kommer til å bli stempla, definert og dømt på grunn av noen tall. Noen tall som skal bevise hvor mye kunnskap jeg kan. Noen tall som skal bevise hvor smart jeg er, og det er i dette tilfellet at utdanning mister gnisten sin. Det er i dette tilfellet at utdanning ikke er motiverende lenger.

Jeg er en jente som elsker kunnskap og læring, men som hater systemet jeg må gjennom for å få dette. Denne kunnskapen jeg lærer og leser om er ikke for mitt eget beste lenger. Det er for mitt vitnemåls utseendes beste, og det får jeg bevist når læreren direkte forteller meg at han ikke er opptatt av min personlige mening og drøfting, men heller om hvordan jeg re-skriver teorien i mine bøker. Hvordan jeg med ”mine egne ord” sier det noen andre før meg har sagt.

Hva jeg mener som student og hvordan mitt syn på ting i dette livet er har null verdi når andre historikere kommer inn i bildet. Mine lærere, fagbøker og mitt samfunn har glemt at jeg også er historie, og de har valgt å gjøre meg stum.

Utdanning den dag i dag handler ikke om å forstå, men å pugge. Etter hva jeg har opplevd handler utdanningen den dag i dag om å se bort i fra egne tanker, og heller gå i dybden i tidligere menneskers tanker, og det er det som skremmer meg. Jeg vet at tidligere mennesker har lagt grunnlaget for samfunnet vi lever i, men jeg må også få muligheten til å tenke selv. Jeg er en 20 år gammel student som tørster etter å utrykke mine meninger og for å bli hørt. En student som leter etter meningen i å studere og meningen i å få gode karakterer.

Samfunnet har på en indirekte måte sagt hva meningen er og definert utdanning som veien til den ”store drømmen” og penger, og ikke som veien til kunnskap og utvikling. Og det er kun den studenten med god evne til å pugge pensum som klarer det. Kreativiteten og egen refleksjon blir ikke sett på som verdifullt, når det egentlig er det som må bli verdsatt.

Jeg sitter og leser til eksamen nå, og begraver kreativiteten min med mine egne hender. Jeg begraver min mening og ikke minst min glede av å lære. For uansett hvor jeg er i samfunnet er jeg alltid omgitt av tall som definerer meg og andre. Det er synd! Og mitt spørsmål er da hvordan denne A-karakteren vil være for samfunnets beste?

Liker

Kommentarer

ane
ane,
Det du skriver her er helt sant! Trist at det er slik.
nouw.com/ane
annarasmia
annarasmia,
🙏🏽❤veldig trist...
nouw.com/annarasmia
..
,
Kunne du skrevet et innlegg om dine beste studietips? Er sikkert mange lesere som er studenter så det kunne nok falt i smak
annarasmia
annarasmia,
Det kan jeg helt sikkert! Takk for tipset ❤
nouw.com/annarasmia

INSTAGRAM: @annarasmiaa