JEG ER NOK.

Det er så skinnsykt lett å sammenlikne seg med andre og jeg kjenner skikkelig på det.
Det er så lett å undervurdere seg selv og dra seg selv ned fordi man konstant går rundt og tror at folk gjør det bedre eller har det bedre.
Ingenting dreper et menneske mer enn sammenlikning og på dager som dette vil jeg snakke om det.

Jeg går ofte rundt og tenker på om vi er en fucked opp generasjon.
En generasjon som er preget av depresjon og jakten på å være et perfekt individ.
En generasjon som aldri får nok og som aldri blir tilfreds med seg selv.
Jeg går ofte rundt og tenker på om de hadde det slik før – om de sameliknet seg med andre hele tiden, konstant, 24/7. Om det var viktig å være flink til alt og om det var en evig kamp.

Jeg går ofte rundt og tenker på om det er normalt å sammenlikne seg med andre – det er jo det, men det må da vel finnes en grense eller er det bare en normal del av det å være et menneske?

Jeg vet ikke.

For jeg ser meg selv på dager som dette.
Dager hvor jeg er nok, men ikke innser det.
Dager hvor jeg hører min lillesøster ønske at hun var bedre, mer lik som "hun", dager hvor jeg hører bestevenninna mi snakke om en annen med sult om å ha det samme.
Vi blir aldri mette og det skremmer meg skikkelig.
For jeg er redd for å dø av sult før jeg innser hvor mye jeg faktisk har på fatet.
Redd for å miste motivasjonen for det jeg driver med på grunn av sammenlikning.

På grunn av alt jeg ikke er.

For uansett hvor mye vi prøver å unngå denne sammenlikningen blir det vanskeligere for hver dag som går.
Vi lever i en verden hvor man med enkle steg kan vise hvor bra man har det, hvor fint man kler seg, hvor mye man reiser, hvor mye man tjener, hvor suksessfull man er og ikke minst hvor lykkelig man er. Og man kommer til punkt hvor man glemmer realiteten, glemmer det som er sant og mister sansen for å tenke logisk.

Man kommer til et punkt hvor man glemmer alt man har oppnådd og alt man har, kun fordi man tror at en annen person har det bedre og det er her man sakte men sikkert begynner drepe sin egen lykke.

Vi kan se opp til en person og jobbe i flere år for å oppnå det samme, men med en gang vi kommer dit vi hadde et ønske om å være glemmer vi at vi en dag jobbet så svetten rant for å komme dit og erstatter den gleden raskt med et annet og nytt mål.

Det vil alltid være noen høyere enn meg
mer utdannet enn meg
penere enn meg
mer suksessfull en meg
rikere enn meg
lykkeligere enn meg
og det er sunt med konkurranse og motivasjon, men det betyr ikke at jeg skal gjøre meg selv mindre verdifull på grunn av andres suksess og oppnåelse.
For hvis vi alle sammen har noe til felles så er det at vi er nok.
Jeg er nok.
Det må alle ta med seg videre.

Jeg skriver dette fordi jeg vil at folk ikke skal føle seg alene om akkurat dette, selv om det kan virke som en normal del av det å være menneske.
Det er så viktig å stoppe opp, se seg rundt og telle sine velsignelser – uansett hva de skulle være.

For ingenting dreper mer en sammenlikning og vi må alle sammen holde oss

i live.

Liker

Kommentarer

lailan
lailan,
Så viktig budskap. TAKK (!) for at du belyser dette💛
nouw.com/lailan
Nada
Nada,
👏🏾👏🏾👏🏾 word
Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229

INSTAGRAM: @annarasmiaa

Instagram annarasmiaaInstagram annarasmiaaInstagram annarasmiaaInstagram annarasmiaaInstagram annarasmiaaInstagram annarasmiaaInstagram annarasmiaa