SKAM.

Jeg pleier ikke dele så mye om mental helse på min kanal, men likevel er det mange jenter som tar kontakt med meg for å få råd og ikke minst fordi de har mye på hjertet. Det virker som om mange av dere stoler på meg og velger å åpne dere veldig, selv om dere ikke kjenner meg, og det er noe jeg setter veldig stor pris på.

Samtidig vil jeg benytte meg av denne muligheten til å dele noe med dere, enten om du har tatt kontakt med meg eller ikke.

Det er mange som tar kontakt med meg først og fremst fordi de lurer på hvor jeg får motivasjon fra og hvordan jeg holder meg positiv - og det leder oss tilbake til at alt vi ser på Sosiale Medier ikke kun er realiteten, men kun en liten bit av det hele. Alle har sine utfordringer, mørke tanker og vanskeligheter uansett hva man har oppnådd eller hvor bra feeden ser ut. Selv om man har det bra både psykisk og fysisk betyr det ikke at man ikke har sine dager hvor man føler seg nede - og det gjelder oss alle.

Sosiale medier er et album med glansbilder - gjenta den setningen flere ganger og tro på den.
En annen ting jeg vil snakke om er skammen som ligger bak det hele.
Skammen over å være deprimert.
Skammen over å be om hjelp.
Skammen over å være svak i en periode.


Det ligger ingen skam over dette og vi må ikke glemme at selv den sterke blir svak en eller annen gang.
Livet er en kombinasjon av oppturer og nedturer, og uansett hva vi gjør kan vi ikke unngå det som er ment for å komme mot vår vei, som er livet i seg selv. Det handler derimot om hvordan vi håndterer de ulike slagene som kommer mot oss og hva vi velger å gjøre med dem, og viktigst av alt å innse: at vi ofte trenger profesjonell hjelp.

De fleste som tar kontakt med meg har en minoritetsbakgrunn og dessverre ligger det en slags skam over å dra til feks. en psykolog i mange kulturer. Ofte ligger det overtroiske tanker og frykt for å bli stempla som «gal» som hindrer folk i å ta kontakt med en Profesjonell psykolog som har studert i flere år for å hjelpe folk. I flere av disse kulturene er det flaut å komme til det stadiet hvor man skal be om hjelp og en skam over at man har latt de mørke tankene ta over.

I flere av disse kulturene ligger det også en tanke om at «Psykolog ikke hjelper, det er kun Gud som kan redde deg».
Dette er en påstand som man kan snakke veldig lenge om og det er et eget tema i seg selv, da religion trekkes inn.
Tro en en helt fantastisk ting som gir mange en sikkerhetsfølelse og ikke minst håp. Jeg finner selv indre ro, gjennom min tro og jeg tviler ikke et eneste sekund på at bønn og tanken på at det er noen som beskytter oss, er noe som hjelper veldig når mørke tanker og krefter tar over.

Samtidig mener jeg at det er veldig viktig å skille mellom de ulike tingene når det er snakk om mental helse.
Du trenger ikke velge det ene eller det andre. Du trenger ikke velge mellom Gud eller en Psykolog. Du kan faktisk velge begge og holde deg unna en tradisjonell tankegang som stempler deg hvis du ønsker å be om hjelp.

La oss ta et eksempel for å konkretisere det mer:

Hvis du brekker beinet ditt - drar du til legen eller lar du beinet ditt gro av seg selv?

Hvis du velger sistnevnte kan du risikere at bruddet gror av seg selv, men mest sannsynlig vil du få noen varige problemer som feks. kan dukke opp når du går eller løper mye.

Velger du derimot å dra til legen for å få profesjonell helsehjelp, vil du gå gjennom en liten prossess med behandling, før du er oppe og går igjen.

Akkurat slik fungerer mental helse og jeg synes det er synd at vi ikke vektlegger det fysiske og psykiske like mye.
Hvis du føler at du sliter med vanskelige tanker eller om du føler deg deprimert, vær så snill å ta kontakt med noen profesjonelle som kan hjelpe deg med akkurat dette.

Jeg kan ikke gjenta det nok:

Å be om hjelp er ingen skam.

x, Anna .

Liker

Kommentarer

DANSELEKEN.

Og plutselig sa det stop.
Hele verden sa stop.
Som om vi alle lekte danseleken og noen trakk på pauseknappen alt for raskt.

Ikke i min villeste fantasi hadde jeg tenkt at dette kunne skje - at hele verden plutselig, og i løpet av noen få uker, kunne være i samme posisjon, uavhengig av makt, olje, status og penger. Aldri hadde jeg tenkt at jeg ville være vitne til at noe så lite, men samtidig så farlig ville tvinge seg gjennom grenser og ikke kunne skille mellom fattig eller rik, mektig eller umektig, stor eller liten.

Det er som om verden skrek stop - for det måtte en krise til, før vi valgte å se opp.

Det måtte en pandemi til før vi så alvoret og før vi skjønte hvor små vi faktisk er i forhold til alt annet som binder oss sammen i dette universet.

Mennesker har blitt alt for ville, og enten om du tror på Gud eller universet, så er det som om noen har bedt oss ta det rolig og se sannheten, imens vi bare har gått rundt i sirkler og ikke valgt å lytte de siste årene. Det er som om vi nektet å se de små tegnene på veien og det måtte et stort skrik til før vi så opp fra vår grådighet, egoisme, utakknemlighet og uvitenhet. Det måtte et stort skrik til før vi så alvoret og «prøvde» å ta tak i situasjonen.

Jeg har tenkt mye på det som har skjedd og i flere uker nå - snart måneder om jeg skal være mer presis - og aldri har tankene spist meg opp mer enn nå, aldri har angsten vært så stor som nå og aldri har usikkerheten vært så mektig som den er nå. Jeg vet at jeg ikke er alene når det kommer til dette, og jeg vet ikke om det gjør meg mer rolig eller urolig at jeg ikke er alene. Jeg vet ikke om jeg liker at jeg er avhengig av at alle i hele verden skal gjøre som akkurat meg - for å kunne lykkes, for den tanken skremmer meg veldig.

Til tross for alle mørke tanker, har jeg lenge prøvd å se meningen bak det hele og selvfølgelig på en positiv måte, for jeg tror på at det er en mening bak alt som skjer med oss og jeg tror dette er en stor lærepenge for oss alle.
Dette er en felles husarrest som vi kan takke vår grådighet, egoisme, utakknemlighet og uvitenhet for.

For vi har kommet til et punkt hvor vi tar ting alt for gitt og ikke minst som en selvfølge - jeg snakker for meg selv først og fremst.

Taket over mitt hode er en selvfølge, maten på bordet mitt er en selvfølge, kaffen om morgenen er en selvfølge, penger inn på konto hver måned er en selvfølge - alt har blitt en selvfølge, imens takknemlighet skyves langt under teppet - som en skam for å være takknemlig for en «grunnleggende nødvendighet». Tenk at vi har kommet til det punktet av såkalt grådighet? Det er ikke rart verden skriker og ber oss om å se opp .

På noen få sekunder ble en selvfølge gjort om til en usikkerhet - for tenk at noe så lite som en dorull som du aldri trodde du skulle bry deg om, ble din største frykt for å mangle - latterlig eller hva? Tenk at klemmen du ikke holdt lenge nok sist du ga den, skulle være noe du savnet mer enn aldri før? Tenk at den friske luften aldri fristet mer enn nå?
For de sier at du ikke helt vet hva du har før du mister det, og jeg er redd vi ikke har innsett dette før nå.

Det måtte altså en krise til, før vi begynte å tenke.
Det måtte en krise til før vi innså.
Det måtte en krise til før vi satte igang håp igjen.

Håpet for å dra tilbake til et liv og en hverdag som vi en gang tok for gitt.

Kan du snart slå på musikken igjen?
jeg har aldri savnet å danse, like mye som nå og jeg lover deg at jeg skal sette pris på hver eneste tone som treffer min sjel.

men hver lek har sine regler,
og det gjelder danseleken også.

Anna

Liker

Kommentarer

NEW YORK LOOKBOOK

Da var ferien over og jeg er tilbake fra New York! Turen var helt fantastisk og NYC var akkurat slik jeg så det for meg og enda mer. Som alle sa til meg før jeg dro er det "en skikkelig Anna by", og det var det helt klart. Alt fra menneskene og til maten var helt fantastisk og i tillegg til det hele var vi også veldig heldige med været! Jeg har med andre ord opplevd mye i løpet av den siste uken som jeg kan se tilbake til nå som jeg sitter i hjemmekarantene i minst 2 uker.

Jeg fikk også veldig mange spørsmål om antrekkene jeg hadde på meg i New York - her har dere derfor en liten LookBook fra turen min!

TRIBECA

Leather pants - Gina Tricot // Blazer - ZARA // Bag - Louis Vuitton // Top - MANGO // Boots - NELLY // Sunglasses - Celine // Belt - GUCCI

BRYANT PARK

Jacket/Blazer - Other Stories // Skrit - ZARA // Top - NAKD // Boots - Nelly // Hat - H&M // Bag - GUCCI // Sunglasses - Celine

CHELSEA

Pants - ZARA // Top - Djerf Avenue // Coat - Old H&M // Sunglasses - DIOR // Shoes - Custom made from Italy

BROOKLYN BRIDGE

Skrit - H&M // Top - ZARA // Sneakers - ACNE Studios // Bag - Louis Vuitton // Sunglasses - PRADA

SoHo

Coat - Sandro // Jeans - Vintage Asphalt // Knit - MANGO // Bag - GUCCI // Boots - Nelly

TIME SQUARE

Jeans - ZARA // Coat - Old H&M // Top - BALENCIAGA // Shoes - Custom made form Italy // Bag - Gucci

x, Anna .

Liker

Kommentarer